Dokumentar om «Laconisme De L’aile»

Trine Knutsen (førsteamanuensis, NTNU) tolker verket «Laconisme De L’aile» av Kaija Saariaho.

Vis hele teksten

Kaija Saariaho (1952- )
Verket «Laconisme de l’Aile» for solo fløyte (optional electronics) gir utøveren mulighet til å boltre seg i klangfarger og effekter.
Saariaho komponerte Laconisme i 1982, og skriver selv om verket:
Muligheten til å bevege seg fra hemmelig hvisking til en vakker klar og abstrakt klang var et av utgangspunktene for Laconisme de l’Aile. Et annet viktig bilde jeg fokuserte på når jeg skrev dette stykket var fugler, egentlig ikke deres sang, men heller linjene de tegner på himmelen når de flyr. Jeg var allerede i gang med å komponere stykket da jeg følte behovet for å legge til en tekst i begynnelsen, som faktisk kom til å være en kilde til det musikalske materialet. Boken Oiseaux (fugler) av den franske dikteren og diplomaten St-Jean Perse kom i mine hender, og jeg fant en passasje i denne samlingen av dikt som på en eller annen måte beskriver bildene som jeg hadde i mitt sinn.

Skjul teksten

Dokumentar om «Geirfuglens død»

Geirfuglens død er et bestillingsverk skrevet av Trygve Brøske (førsteamanuensis, NTNU) til markeringen av Norsk Komponist-forening 100 år i 2017.

Vis hele teksten

Fra event:
Vi føyer gjerne dette bestillingsverket til markeringen av Norsk Komponist-forening 100 år i 2017. Duoen Brøløy, Marianne Meløy og Trygve Brøske, har tidligere gjort seg bemerket med blant annet Musikalen Gro, Stemt, Bunnlinja og operaene Kiberg, Odysseen og Kommentarfeltet.

Geirfuglens død er en obokonsert og en samling små fortellinger om liv, arter, fenomener, kulturer og ting som kommer og går, og om noen som består. Det beste og det verste med livet er – at alt forsvinner.

Anton Bruckner var den tyske romantikkens store symfoniker. Hans sjette symfoni kalles hans pastorale. Noen omtaler den også som den filosofiske. Det er en lys og tenksom symfoni fra Guds lille musikant.

Dirigent: Christian Eggen
Solister:
Arnulf Johansen, obo
Marianne Meløy, kåsør
Trygve Brøske, komponist

Skjul teksten

Her er en video som gir et dypere innblikk i prosessen bak obokonserten Geirfuglens død:

 

I tillegg til dokumentarene, ble hele generalprøven filmet og kan nytes i sin helhet her:

 

Forskningskonsert med Lars Henrik Johansen

26. januar hadde Lars Henrik Johansen (stipendiat, NTNU) forskningskonsert på Dokkhuset. Hovedtema er cembalomusikk fra 1600-tallet. 

Vis hele teksten

Denne konserten og denne lille presentasjonen tar utgangspunkt i en liten del av doktorgradsprosjektet mitt, nemlig det problematiske forholdet mellom noter og lyd. Hovedantagelsen er at en musikkstils notasjonsspråk og den samme stilens lydspråk eller fremføringspraksis er inkommensurable språk. Det vil si at det ikke finnes noen naturlig eller universell måte å oversette mellom dem på, og vi må gå veien om en konvensjonell oversettelsesnøkkel som nødvendigvis må finnes utenfor begge medier. Spørsmålet blir hvordan denne er definert for den bestemte stilen. Endrer den seg over tid? Er den koherent og konsistent? Refererer notasjonens tegn til genera eller species? Refererer notasjonen bare til lyd eller også til andre ting som konsepter?

Når vi jobber med historisk musikk der lyden ikke er kjent for oss og vi bare har notasjonen å støtte oss til, har vi altså et fundamentalt problem, men det skal ikke hindre oss i stadig å forsøke å komme nærmere en forståelse av hvordan denne musikken fungerer.

Doktorgradsprosjektet som dette er en del av heter «“…chanter un Discours” – The Eloquence of Marc-Antoine Charpentiers Leçons de Ténèbres» og ser på hvordan vi kan bruke retorikk-kilder for bedre å forstå forholdet mellom notene vi har og lyden eller fremføringen(e) vi ønsker å finne.

English

This concert and this little presentation starts from a part of my doctorate project, namely the problematic relationship between score and sound. The main assumption is that the language of musical notation of a certain style and the language of musical sound or the performance of the same style are incommensurable languages, which means that there is no natural or universal way of translating between them other than via a conventional translation key that necessarily must be found outside both media. The question is how this is defined for that particular style. Does it change in the course of time? Is it coherent and consistent? Do the notated signs refer to genera or species? Does the notation refer only to sound, or also to other things such as concepts?

When we are dealing with historical music whose original sound is unknown to us and for which we only have notated scores, we have a fundamental problem, but that should not prevent us from trying to get closer to an understanding of how this music works.

This is a part of a doctoral project called «“…chanter un Discours” – The Eloquence of Marc-Antoine Charpentiers Leçons de Ténèbres», which looks at possibilities for using rhetorical treatises as a source for a better understanding of the relationship between the scores we have and the sound or the performance(s) we want to find.

Skjul teksten

Intervju:

 

Full konsert:

Tone Åse – «Det kunne vært deg»

Hør Tone Åse (førsteamanuensis, NTNU) fremføre sitt stykke «Det kunne vært deg» som kombinerer stemme, live elektronikk og improvisasjon. 

Vis hele teksten

Tone Åse arbeider med improvisasjon, stemme og live elektronikk. Hun er opptatt av overgangene mellom språklyd, mening, det konkrete og det abstrakte i lyden. Denne solosekvensen er en del av forberedelsene til opptreden på festivalen Other Minds, San Fransisco i april 2018, som hadde «sound poetry» som hovedfokus. Åse fokuserte i sitt kunstneriske doktorgradsarbeid på hvordan bruken av live elektronikk kunne utvide den improviserende vokalistens mulige roller i improvisasjonsmusikk (http://www.toneaase.no/researchproject/)

Skjul teksten