Trine Knutsen (førsteamanuensis, NTNU) tolker verket «Laconisme De L’aile» av Kaija Saariaho.
Vis hele teksten
Kaija Saariaho (1952- )
Verket «Laconisme de l’Aile» for solo fløyte (optional electronics) gir utøveren mulighet til å boltre seg i klangfarger og effekter.
Saariaho komponerte Laconisme i 1982, og skriver selv om verket:
Muligheten til å bevege seg fra hemmelig hvisking til en vakker klar og abstrakt klang var et av utgangspunktene for Laconisme de l’Aile. Et annet viktig bilde jeg fokuserte på når jeg skrev dette stykket var fugler, egentlig ikke deres sang, men heller linjene de tegner på himmelen når de flyr. Jeg var allerede i gang med å komponere stykket da jeg følte behovet for å legge til en tekst i begynnelsen, som faktisk kom til å være en kilde til det musikalske materialet. Boken Oiseaux (fugler) av den franske dikteren og diplomaten St-Jean Perse kom i mine hender, og jeg fant en passasje i denne samlingen av dikt som på en eller annen måte beskriver bildene som jeg hadde i mitt sinn.
Verket «Laconisme de l’Aile» for solo fløyte (optional electronics) gir utøveren mulighet til å boltre seg i klangfarger og effekter.
Saariaho komponerte Laconisme i 1982, og skriver selv om verket:
Muligheten til å bevege seg fra hemmelig hvisking til en vakker klar og abstrakt klang var et av utgangspunktene for Laconisme de l’Aile. Et annet viktig bilde jeg fokuserte på når jeg skrev dette stykket var fugler, egentlig ikke deres sang, men heller linjene de tegner på himmelen når de flyr. Jeg var allerede i gang med å komponere stykket da jeg følte behovet for å legge til en tekst i begynnelsen, som faktisk kom til å være en kilde til det musikalske materialet. Boken Oiseaux (fugler) av den franske dikteren og diplomaten St-Jean Perse kom i mine hender, og jeg fant en passasje i denne samlingen av dikt som på en eller annen måte beskriver bildene som jeg hadde i mitt sinn.
Skjul teksten