Våren 2019 var jeg så heldig at jeg fikk jobbe med nyskrevet musikk og sammen med TrondheimSolistene har jeg spilt inn et album med blant annet to nyskrevne verk: Vegen og Hippocampus variasjonene. Disse verkene er skrevet spesielt for meg, av henholdsvis Henning Sommerro og Bertil Palmar Johansen. Vegen er et variasjonsverk for solo klaver over sangen «E Slåttåtæja», mens klaverkonserten Hippocampus-variasjonene er et verk basert på Palmar Johansens samarbeid med nobelprisvinner May-Britt Moser. I tillegg inneholder innspillingen Sommeros klaverkonsert Triquarta og klaversuiten I en blå sirkel av Palmar Johansen. Albumet er innspilt i Øra studio våren 2019 med Øyvind Gimse som produsent.
Les omtaler av platen: Textura (Canada) her, klassisk blogspot her, og kulturfestivalmagasinet KUFEMA her.
- Vegen, pianovariasjoner over sangen «E slåttatæja» (Sommerro)
Tema / Du går så bratt / Fint bli fare frå fota din / Vi ska møtast/Stronk og strakjin / Nakjin / Innåt elvefara / Kloa e kvesst / På kjerkegara / Høytørk - Danse i måneskinn (Palmar Johansen)
- I en blå sirkel (Palmar Johansen)
- Noe om å finne veien (Palmar Johansen)
- Rolig sjø i dag (Palmar Johansen)
- Hippocampus variations, concerto for piano and string orchestra (Palmar Johansen)
Triquarta, concertino for piano and string orchestra (Sommerro) - Drama & Flirt
- Romance
- Toccata
Mona Spigseth
Etter studier hos professor Einar Henning Smebye i Oslo og en oppsiktsvekkende debut i 1991 ble Mona Spigseth ansatt som klaverlærer og akkompagnatør ved NTNU Institutt for musikk. Hun har siden vært svært aktiv i norsk musikkliv både som solist og kammermusiker, og er en ofte benyttet akkompagnatør for landets fremste utøvere. Hun har gjentatte ganger opptrådt ved Olavsfestdagene i Trondheim, ved festspillene i Nord-Norge, vært akkompagnatør ved Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, og også vært solist med symfoniorkestrene i Bergen, Stavanger, Trondheim og med Trondheimsolistene.
Mona er glødende opptatt av talentutvikling, og har de senere år vært mentor og akkompagnatør til flere av våre fremste unge lovende talenter, og hjulpet de frem mot et internasjonalt nivå. Mona har deltatt ved flere innspillinger tidligere. Dette er Mona første soloalbum.
Since studying in Norway with Professor Einar Henning Smebye, and her noticeable debut in 1991, Mona Spigseth has been a piano teacher and an accompanist by the NTNU Department of Music. As a soloist as well as a chamber musician, she has been an active part of the Norwegian music scene and is a popular accompanist amongst the country’s foremost musicians. She has frequently performed at Olavsfestdagene in Trondheim and Festspillene in North Norway, as well having been an accompanist by Queen Sonja International Music Competition), and she has performed as soloist with orchestras in Bergen, Stavanger, Trondheim, and alongside Trondheimsolistene.
Mona has a passion for developing talent and has in recent years acted as Mentor and accompanist for several of our most promising young talents, assisting them towards an international level of performance and understanding. Mona has participated in multiple recordings previously. This is Mona’s first solo album.
Henning Sommerro
«Vegen» (2018) er et variasjonsverk over sangen «E slåttatæja». Mona Spigseth lanserte ideen om å lage et variasjonverk over melodien Sommerro laget i 1976 til et høstdikt av Hans Hyldbakk. (1898-2001) Henning Sommerro har laget 30 melodier til Hyldbakk sine dikt, men selv om de begge er fra Surnadal på Nordmøre og kjente hverandre godt, samarbeidet de ikke. Diktene Sommerro tonesatte hentet han fra ulike diktsamlinger Hyldbakk hadde gitt ut. Variasjonene er nært knytt opp til Hyldbakk sitt dikt ved at navnene på de ulike satsene er sitat hentet fra diktet.
«The Road» (2018) is a set of variations over the song «E Slåttatæja». Mona Spigseth came up with the idea to write variations over the melody that Henning Sommerro made in 1976 for an autumn poem written by Hans Hyldbakk (1898-2001). Sommerro has composed melodies for 30 of Hyldbakk’s poems, but they never collaborated on a work together despite the fact that they both come from Surnadal in Nordmøre and knew each other well. The poems that Sommerro set to music were taken from various collections of poems published by Hyldbakk. The variations are directly associated with the poem by the use of quotes from the poem used as titles for each movement.
«Vegen» – «The Road»
Tema – Theme / Du går så bratt – You walk so proudly / Fint bli fare frå fotå din – Beautiful are your footsteps / Vi ska møtast – We shall meet / Stronk å strakjin – A most upstanding person of consequence / Nakjin – Naked / Innåt elvafara By the riverbank / Kloa e kvesst – Waiting with sharpened claws / På kjerkegara – At the cemetery / Høytørk – Drying the hay
«Triquarta» (2002) av Henning Sommerro er en concertino for klaver og orkester i tre satser. Verket kan beskrives som en liten reise i komponistens hode. Det finnes tre utgaver av verket. En med strykere som på denne innspillingen, en med symfoniorkester og en med blåsekvinett.
«Drama and Flirt»
Sats 1 er en fri, lekende og flørtende sats med innslag av jazzliknende tilløp og en Charlie Chaplin som lurer i kulissene. Alt samles i en cadenza for deretter å ende optimistisk i en finale.
«Romance»
I sats 2 presenterer klaveret satsens tema so er bygd på den første frasen av en romantisk melodi fra Georgia. Satsens fokus er det enkle motivet, men mot slutten høres ekko fra åpningen av 1. sats.
«Toccata»
Sats 3 er en Toccata bygd på en folkemelodi fra komponistens fødested, Surnadal: “Klava-konas marsj 3. dag i bryllaupet.” Satsen er en tilbakevending til røttene, men mot slutten dukker nok en gang det kromatiske åpningsmotivet fra 1. sats opp igjen som om det vil minne oss om at reisen ikke tar slutt.
Henning Sommerro’s «Triquarta» (2002) is a concertino in three movements for piano and orchestra. The work can be described as a short journey inside the composer’s head. Sommerro has made three versions of the work. One with strings, as in this recording, one with symphony orchestra and one with wind quintet.
«Drama and Flirt»
The first movement is a free, playful and flirty movement with jazzy features and Charlie Chaplain lurking in the background. All the material is gathered in a cadenza before ending optimistically in a finale.
«Romance»
In the second movement, the piano presents a theme built on the first phrase of a romantic melody from Georgia. This simple motive is the main focus of the movement but towards the end we hear an echo from the opening of the first movement.
«Toccata»
The third movement is a Toccata built over a melody from the composer’s birth place, Surnadal; «March of the Serving Wife on the third day of the Wedding» . The movement draws from the composer’s roots for inspiration, but towards the end we again hear the chromatic opening motive from the first movement, as if to remind us that the journey does not end.
Bertil Palmar Johansen
«Danse i måneskinn» Nede ved stranden, – inne i et Munch-bilde. «Livets Dans»
«I en blå sirkel» Noe om å sitte ute en kveld – når høst blir til vinter. Den aller fineste timen i året. Mørkeblått nordisk lys går inn i blåtoner.
«Noe om å finne veien» – er signalene til to gridceller som sender informasjon seg imellom og til andre celler rundt seg – dypt inne i hjernen. Det er en underlig vei å gå langs. Jeg har satt en gridcelle på hver av pianistens to hender og latt de spille i vei. Det er to spretne celler, så høyre og venstre hånd fyker opp og ned på klaviaturet…men ja, de finner veien – helt ut til siste takt…både cellene, hendene og pianisten.
«Rolig sjø i dag» er noe om å bare sitte, en fin dag, å se utover havet, la tankene vandre i langsomme bølger. – en båt som driver, og du driver rolig med.
Konsert for piano og strykeorkester – Hippocampus Variations
Fra elektriske impulser, sendt fra en hjernecelle til en annen – over til musikk, sendt fra et menneske til et annet.
I forbindelse med at May-Britt Moser i 2014 ble tildelt Nobelprisen i fysiologi/medisin komponerte jeg Khroma, stykke ble urfremført under feiringen. Dette ble starten på et langvarig art/science samarbeid mellom henne, Trondheimsolistene og meg. Det ble spikes, hippocampus, gridceller, fartsceller – sprakende elektriske signal fra dypet av våre hjerner. Khroma i Trondheim (Nobelprisfeiring), så My Running Rat i Chicago, Lost Memory på Cuba (og etter hvert mange andre steder), Into Whiteness på Starmus Festival (2018) – og ja, veien går fortsatt videre.
Gridceller, kantceller og fartsceller kravlet over notelinjene og hvert et spike (elektrisk impuls fra cellen) er inspirerende og fulle av rytmer og musikk – det er en fryd. Jeg brukte uker, måneder og til sammen år for å transkriberte disse hemmelige signalene. Spike for spike over til noter, til rytmer og melodier – som så blir byggeklosser inn i musikken. Et art/science prosjekt på fremmede stier. Så ringer Mona Spigseth og vil ha en pianokonsert – riktig nok etter at hun hadde urfremført pianostykket «Noe om å finne veien» som er en «samtale» mellom to gridceller. Forskning og kunst, – et spennende felt å gå inn i – inspirerende for alle parter og en fin utfordring til å tenke nytt, høre nytt og skape nytt.
I musikken jeg har komponert til May-Britt sine art/science forelesninger har jeg forsøkt å være tro mot det materialet jeg har fått fra laben deres. Fartscellenes fantastiske rytmikk når de «suser» fremover er eksakt transkribert – bare roet ned noen hakk – altså tatt ned i tempo, så det kan spilles på instrumenter og oppfattes av øret.
Men i Hippocampus Variations har jeg lurt meg unna May-Britts våkne blikk og lekt litt rundt på egenhånd. Jeg har brukt noe av det transkriberte overskuddsmaterialet (og det er det stabler av noteark med) og arbeidet det inn i en annen musikalsk setting. Med solist/orkesterformen som utgangspunkt har stoffet fått en annen klang – en annen retning. Det har blitt en annerledes fortelling, et annerledes landskap, men fortalt i det samme språket – med de samme byggeklossene – de samme elektriske impulsene.
Musikken er tilegnet May-Britt Moser og Mona Spigseth. En stor takk for masse inspirasjon, arbeidsglede og tålmodighet.
– Bertil Palmar Johansen
«Dancing in the moonlight» Down by the water, innside a picture by Edvard Munch. «The Dance of Life”
«In a Blue Circle» There is something about sitting outside in the evening, when autumn turns into winter. The best time of the year. The dark colors in the nordic sky in various tones of blue.
«Something about finding your way» is the signals from two grid cells that send information between each other and to surrounding cells, deep inside the brain. It is a mysterious road to follow. I have put a grid cell on each of the pianists two hands and let them play away. They are two very active cells, so the right and left hands fly up and down the keyboard … but they find their way – right up to the last bar … all of them – the cells, the hands and the pianist.
«Calm Sea Today» is about just sitting, on a beautiful day, looking out over the sea and let-ting your mind wander in slow waves of thought – in a drifting boat, with you drifting quietly with it.
Concerto for Piano and String orchestra – Hippocampus Variations
From electric impulses that are sent from one brain cell to another – over to music, which is sent from one person to another.
I composed «Khroma» when May-Britt Moser and Edvard Moser were awarded the Nobel Prize for Physiology/Medicine in 2014. The work was premiered during the celebrations. This marked the beginning of a long art/science collaboration between May-Britt, the Trondheim Soloists and myself.
Suddenly I was working with spikes, hippocampus, grid cells, speed cells – crackling electrical signals from the depths of our brains.
We performed «Khroma» in Trondheim, then «My Running Rat» in Chicago, «Lost Memory» in Cuba (and several more places), «Into Whiteness» at Starmus festival in 2018 – and the list keeps growing.
Grid cells, edge cells and speed cells crawl all over the manuscript paper and each spike (electrical impulse from a cell) is inspiring. Together they are full of rhythm and music and are a joy to listen to. I have used weeks, months and now years to transcribe these secret signals. Spike for spike are written as notes, rhythms and melodies, which then become building blocks for the music. An art/science project following new and hitherto unknown paths.
Then I got a phone call from Mona Spigseth who asked for a piano concerto – after having premiered my piano piece «Something about finding your way» which is a «conversation» between two grid cells. Science and art are an exciting combination to explore, inspiring for all involved, and it challenges us to think and listen in new ways.
In the music I have composed for May-Britt’s art/science lectures, I have tried to remain true to the material I have been given from their lab. The speed cells’ amazing rhythms when they speed forward are exactly transcribed – just calmed down slightly – reduced in tempo so that they can be played by instruments and heard by the ear.
But in «Hippocampus Variations» I have sneaked away from May-Britt’s vigilant eye, and played around independently. I have used some of the surplus transcribed material (of which there are piles!) and worked it into a different musical setting. With the instrumentation of a soloist and orchestra as the starting point, the material has found a different sound, been taken in a different direction. It tells a different story, in a different landscape, but uses the same language – made up of the same building blocks, the same electrical impulses.
The music is dedicated to May-Britt Moser and Mona Spigseth. A big thank you for lots of inspiration, a rewarding project and plenty of patience.
– Bertil Palmar Johansen
Produced by Øyvind Gimse
Recorded and mixed by Jo Ranheim
Mastered by Karl Klaseie
Recorded at Øra Studio, Trondheim 2019
Photography and design by Marthe A. Vannebo
Translations to English by Sarah Warner Vik
Innspillingen er støttet av Trondheim kommune, NTNU, Faste og Florry Svendsens legat, Kulturrådets diversestipend, Fond for utøvende kunstnere.
All rights reserved © Øra Fonogram, 2019.