Morgendagens kulturdag – på kryss og tvers av skoleslag.

Forfatter: Elisabeth Nygård-Pearson
Publisert 22.12.2022

Høsten 2019 startet vi med prosjektet Kulturdag i grunnskolene i Trondheim. Kulturdag er et bærekraftig og utviklende samarbeid mellom kulturskole og grunnskole i Trondheim hvor målet er å styrke kvaliteten i praktisk-estetiske fag i grunnskolen. Intensjonen med kulturdag er at den skal være i tillegg til den undervisningen i kunstfag som allerede foregår ukentlig i grunnskolen, noe som gjør den unik nasjonalt. Det er også et mål for oss at enda flere av skolebarna skal få et kulturskoletilbud etter skoletid. Et større fokus på kunst og kultur i skolen fører til at flere elever interesserer seg for det på fritiden også. I dag har vi 17 skoler og 2 barnehager med kulturdag i Trondheim Kommune og det er stadig i vekst.

Trondheim kulturskole inviterte til ny fagdag i Olavskvartalet 2. desember 2022. En slik fagdag samler et nettverk av lærere for faglig og pedagogisk påfyll og det skapes bånd mellom kunst og kulturfagslærere gjennom praktisk arbeid i fellesskap, og gjennom dialoger og deling av erfaringer i pauser.

Intensjonen med slike nettverkssamlinger er at både samarbeidet blir tettere og innholdet i selve undervisningen blir bedre på sikt. I etterkant følger vi opp med utsendelse av materialet og evalueringsskjema som vil kunne dokumentere verdien og relevansen av en slik samling, i tillegg til å gi gode innspill for videre utvikling.

Vi inviterte kulturskole- og grunnskolepedagoger, samt rektorer og avdelingsledere fra grunnskolene med kulturdag. I tillegg inviterte vi studenter fra lærerutdanningen ved ILU og IMU både på bachelor og masternivå.

Det er kjent praksis at studenter fra institutt for musikk vil søke jobber innen kulturskolens instrumentalundervisning. Det som derimot er nytt i deres studie siden 2021 er faget allmenndidaktikk i musikk, med vekt på undervisning av barn- og mellomtrinn, hvor forfatter er faglærer. For å tilrettelegge for best mulig og relevant praksis i høst samarbeidet vi med praksiskoordinator, kulturdagslærere og avdelingsledere ved grunnskoler med kulturdag slik at studentene fikk gjennomføre praksisen der.

Også grunnskolelærere som utdannes i vår tid vil med stor sannsynlighet møte et arbeidsmarked der hvor samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole blir en del av deres praksis. Dette gjelder både innenfor musikk, kunst og håndverk og andre praktisk-estetiske fag.

I høst har det vært viktig for oss som koordinerer kulturdag å ha tett dialog med studenter som kan bli ‘morgendagens’ kulturdagslærere, både med ansettelse i kulturskolen og grunnskolen eller en fot i begge.

Foredragsholder ved skjerm snakker til gruppe som sitter i ring.
Fra et seminar tidligere i høst om kulturdag, ledet av Elisabeth Nygård-Pearson og Iver Dragset ved Institutt for musikk.

Det var en opplagt gjeng med masterstudenter fra ILU som fikk det ærefulle oppdraget å åpne fagdagen med sin dønn’ ærlige’ og nådeløse mini musikal om det å være nyutdannet lærer. Det var tydelig at enkelte i salen kjente seg igjen og kanskje også dro ‘kjensel’ på de parodierte veteranene med kaffekopp og cardigan.

Etter en herlig oppstart med sang, musikk, dans og drama ønsket rektor Vegar Snøfugl velkommen til fagdag og ga ordet til avdelingsleder Iver Dragset som informerte om programmet for dagen. Vi hadde fire stasjoner ledet av våre kreative og svært dyktige lærere Ingrid Eggen, Johanne Bjørkhaug, Majken Wærdahl, Merete Jentoft Sirnes, Rune Folgerø og Håvard Sterten.

Mennesker som jobber med sanglek i grupper på tre og tre.
Ingrid og Johanne ledet en kor stasjon med fokus på sanglek, joik og solfege.
Folk jobber med akvarellmaling rundt et bord i et klasserom.
Rune hadde akvarellmaling og tegning i sin stasjon.
Folk sitter i ring og spiller på djember.
Håvard ledet en stomp og trommesirkel.
Folk danser to og to i en ring.
Majken og Merete viste oss snarveier inn til relasjonsbygging gjennom drama- og dansepedagogiske praksiser.

På bakgrunn av tilbakemeldingen fra sist fagdag var det viktig for oss at samtlige disipliner innen kunstfag ble representert og at deltakerne skulle delta på alle. Tanken bak dette var også at lærerne fikk erfare hvordan helheten av en kulturdag er for eleven i grunnskolen. Det å ta for seg elevperspektivet i kulturdag er tematikk Solveig Rivenes Lone forsker på i sitt doktorgradsprosjekt. Solveig er stipendiat i UniKuP (Universitetskulturskoleprosjeket) og deltok på fagdagen for å få innsikt i kulturdag både med et metodisk og pedagogisk blikk, men også hvordan den gjennomføres og oppleves fra et deltakende perspektiv.

Som deltaker på fagdagen, fikk jeg på mange måter erfart hvordan det er å være elev i kulturdag. Vi fikk utdelt et kort fra en kortstokk, hvor sorten på kortet bestemte hvilken gruppe vi tilhørte. Mange av oss kjente ikke hverandre, så fagdagen ble også en erfaring om hvordan kunst og kultur-fag er viktig i relasjonsbygging i skolen. Med mingling og småsnakk i pauser, lunsj og forflytninger mellom workshoper, ble vi bedre og bedre kjent utover dagen – og dermed også tryggere på hverandre.

I løpet av dagen skulle vi innom fire workshops, og første workshop med min gruppe gikk til akvarellmaling og tegning med Rune. Her fikk vi tildelt et blankt ark med en instruks om å «utforske fargekombinasjoner», og selv følte jeg på usikkerheten som ofte kan komme når man får en så åpen oppgave. Vi fikk videre ulike instrukser, og endte med å lage ulike figurer basert på kruseduller vi hadde malt.

Videre bar det avgårde til Håvard med stomp og trommesirkel. Her lærte vi et utvalg av rytmer, og delte oss også inn i grupper og spilte rytmer mot hverandre. Vi fikk dermed erfart at hver deltaker er like viktig for å få et helhetlig resultat, selv om man kanskje kan føle seg mer eller mindre kompetent enn andre. Etter en sosial og koselig julelunsj, stod dans og drama med Merete og Majken på planen. Der hadde vi først et par dramaleker, før vi lærte å danse en seksmannsril. Siste workshop for dagen var sanglek, joik og solfege med Ingrid og Johanne. Her fikk vi et variert opplegg hvor vi lærte hvordan vi kan bruke sang, stemme og bevegelser på ulike måter for å utfolde oss i musikalske samvær.

I løpet av dagen fikk vi altså kjenne på kroppen hvordan det er å være elev i skolen og i kulturdag. Vi fikk kjenne følelser som: det å bli litt flau over svette håndflater før vi skal danse sammen, det å øve seg på hva man skal si før det er min tur i navneleken, det å være litt nervøs før det er min tur til å spille en rytme i trommesirkelen, det å føle at alle andre er mer kreativ og flinkere til å tegne, og det å bli litt flau over egen stemme under sanglek. Likevel ble disse følelsene mindre og mindre viktige utover dagen etter hvert som vi ble kjent som gruppe. Det var en artig og lærerik dag hvor jeg på noen workshoper fikk uttrykke meg på måter jeg sjelden gjør, og jeg ble kjent med de andre lærerne på en helt annen måte enn hvis vi bare hadde kommunisert via det verbale språket.

Etter siste rullering samlet vi gjengen i kammersalen hvor vi hadde startet dagen med kaffekopp og håndhilsninger på kryss og tvers i foajeen. Det var tydelig at stemningen var betraktelig lettet da gjengene returnerte tett i tett med smil om munnen og praten gående seg i mellom. Da var det helt perfekt at skuespiller og forfatter Marianne Meløy avsluttet dagen med et av sine herlige kåseri om kulturens rolle og verdi i dagens samfunn. Hun påpekte også at vi lever i en dirrende tid og at det å slippe hverandre inn i et ikke-dømmende rom der vi ikke konkurrerer men ventilerer er signifikant for psykisk helse. ‘Bruk musikk. dans, drama og kunst som beredskap’ er hennes oppfordring til lærerne. Også avslutter hun med å si ‘dere gjør verdens viktigste jobb’.

Profilbilde Elisabeth Nygård-Pearson
Elisabeth Nygård-Pearson

Kulturdag og imitasjonslæring i musikk

Aktivitet i forskningsgruppa Kulturskole-Grunnskole-Samarbeid (KGS)

Forfatter: Bjørn-Terje Bandlien
Publisert 16.9.2022

Torsdag 08. september møttes 15 deltakere i KGS til gruppas fjerde samling siden oppstarten våren 2022. Det kribler og yrer av faglig aktivitet i gruppa, og endelig kunne vi sammen dykke dypere ned i noen konkrete og pågående delprosjekter knyttet til UniKuPs arbeidspakke 1. I løpet av samlinga diskuterte vi tre delprosjekter: 1) Tidligere forskning om samarbeid mellom kulturskole og grunnskole, 2) et nytt og kommende ph.d.-prosjekt om Kulturdageleven og 3) arbeid ut fra den grunnleggende musikkpedagogiske filosofien til jazzlinja ved NTNU: Imitasjonslæring.

Gruppe mennesker rundt et bord smiler til kamera.
Fra venstre bak: Hege Segtnan, Jean Aubert, Egil Reistadbakk, Elisabeth Nygård-Pearson, Stein Erik Grønningsæter, Kirsti Nørstebø, Ingrid Fostad, Solveig Rivenes Lone. Fra venstre foran: Elin Angelo, Kathinka Hveem Johannessen, Bjørn David Dolmen, Ingrid Lauten, Erling Aksdal, Mattias Solli, Bjørn-Terje Bandlien.

Ph.d.-stipendiatene Ingrid Fostad (off. ph.d. for Trondheim kulturskole, tilknyttet NTNU, ILU) og Kirsti Nørstebø (NORD) presenterte sitt pågående felles arbeid med en forskningsgjennomgang. De to stipendiatene har ulike doktorgradsprosjekter som vil bidra med ny musikkpedagogisk kunnskap for grunnskole og kulturskole, og samarbeider om forskningsgjennomgangen. De er godt i gang med å skaffe seg oversikt over forskning som er relevant for samarbeid mellom grunnskole og kulturskole, både i norsk og internasjonal sammenheng. I sin presentasjon reiste de spørsmål omkring avgrensninger, perspektiver og søkestrategier i arbeidet.

Tre stipendiater sitter ved et bord og smiler til kamera
De tre ph.d.-stipendiatene fra høyre: Solveig Rivenes Lone, Ingrid Fostad og Kirsti Nørstebø.


Solveig Rivenes Lone er ph.d.-stipendiat tilknyttet NTNU, IMU. Hennes stipendiatstilling er finansiert fra UniKup-prosjektets egne DIKU-midler. Lone presenterte forskningsprosjektet hun skal gjøre som ph.d.-stipendiat. Hun vektlegger elevens perspektiv. Dette innebærer at hun er interessert i å finne ut hvordan Kulturdag-prosjektet i Trondheim kommune oppleves av elever som deltar. For tiden er Lone i en planleggingsfase, hvor hun jobber med forskningsdesign og metodologiske overveielser. I den forbindelse tok hun opp blant annet begreper som livsverden, opplevelse, mikroetnografi og post-kvalitative perspektiver.

Torsdagens tredje presentasjonen var det faglig leder for jazzlinja, Erling Aksdal (NTNU, Institutt for musikk) og filosof Mattias Solli (NTNU, Institutt for filosofi og religionsvitenskap) som stod for. De har, sammen med jazzlinje-nestoren John Pål Inderberg, publisert en artikkel i Journal og Aesthetic Education, hvor filosofien om imitasjonslæring forklares, begrunnes og eksemplifiseres: Learning Jazz Language by Aural Imitation: A Usage-Based Communicative Jazz Theory På samlinga presenterte de sine hovedtanker omkring dette, og stilte spørsmålet: «Hvorfor er dette en neglisjert metode i musikkpedagogisk praksis når vi vet at den virker så godt?» Videre diskuterte vi hvordan UniKuP kan bidra til å skape muligheter og arenaer for gjennomføring av musikkundervisning ut fra slike ideer blant barn og unge, samt videre empirisk basert forskning på dette.

Mattias Solli og Erling Aksdal presenterer for gruppa
Under Solli og Aksdals presentasjon. Fra høyre: Ingrid Fostad, Solveig Rivenes Lone, Mattias Solli, Erling Aksdal, Bjørn-Terje Bandlien, Ingrid Lauten, Elin Angelo.

Det blir spennende å følge disse tre delprosjektene videre. Nå ser vi samtidig fram til neste samling den 6. oktober, hvor et større delprosjekt er hovedtema – et delprosjekt som inneholder både Kulturdag i Trondheim kommune, musikkteknologi, musikkskaping, flerfaglighet og lærerutdanningspraksis.

Profilbilde Bjørn_terje Bandlien
Bjørn-Terje Bandlien
Førsteamanuensis i musikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Det gode samarbeidet – kulturskole og grunnskole

En nettverkssamling for felles kompetanseheving og profesjonsforståelse

Forfatter: Elisabeth Nygård-Pearson
Publisert 8.9.2022

Trondheim kulturskole inviterte kulturskole- og grunnskolepedagoger, samt rektorer og avdelingsledere som er involverte i kulturdag til fagdag på Clarion hotel 10. juni 2022. Vi hadde også med oss forskere fra UNIKUP prosjektet som er interesserte i hvordan dette samarbeidet fungerer og hvordan det er i utvikling. Der ble det holdt flere presentasjoner, samt to praktiske workshops. Hensikten for denne fagdagen var å samle lærere på tvers av de to skoleslagene, dele erfaringer og jobbe praktisk med kunstfagsundervisning. Vi hadde også en ambisjon om å inspirere lærere og gi faglig og pedagogisk påfyll som kan ha overføringsverdi for deres arbeid med kulturdag.

Foredragsholder snakker til forsamlingen

Etter en felles musikalsk oppstart med undertegnede ønsket rektor Vegar Snøfugl velkommen til samling. Deretter informerte avd. leder Iver Dragset og kulturskolelærer og stipendiat Ingrid Fostad om kulturdag og hva tanken og visjonen er for dette konseptet. Kulturdag er et bærekraftig og utviklende samarbeid mellom kulturskole og grunnskole i Trondheim hvor målet er å styrke kvaliteten av praktisk-estetiske fag i grunnskolen.

Video om kulturdag i Trondheim

Foredragsholder taler til forsamlingen

Noe av det essensielle med kulturdag er selve samarbeidet mellom de to skoleslagene, og det var nettopp dette Kathinka Hveem Johannessen tok for seg i det neste foredraget. Kathinka har en kombinert stilling mellom NTNU og Huseby barneskole og samarbeider tett med kulturskolelærere i kulturdag.

I dette foredraget presenterte hun ulike syn og innfallsvinkler til klasseledelse og relasjonsbygging i tillegg til metarefleksjoner om det å være likeverdige samarbeidspartnere. Deltakerne fikk også gruppeoppgaver hvor de delte egne erfaringer og refleksjoner fra det å jobbe i kulturdag.

Forsamlingen driver med fysisk gruppearbeid i par.

Etter en fin og informativ morgen med både teoretiske perspektiver og gode dialoger blant deltakerne var det klart for våre to parallelle workshops. Kulturskoleansatt Troels Vestergaard Jensen ledet en energisk og spennende workshop med fokus på musikk og bevegelse.

Her fikk deltakerne utfolde seg fysisk til ulike typer musikk og settinger og det ble mye latter og visuelle uttrykk.

En gruppe mennesker sitter i ring og snakker sammen.

Parallelt gikk workshopen ‘lek og læring, ledet av undertegnede hvor deltakerne fikk mulighet til å oppleve en variert og aktiv ‘musikktime’ med rytmelek, sang og bevegelse og en praktisk tilnærming til musikkteori. Disse aktivitetene har som formål å engasjere å ‘treffe’ alle elevene i et trygt og inkluderende læringsmiljø og de har i tillegg tverrfaglige linker til fag som gjerne får mest fokus i grunnskolen, nemlig språk og matematikk. Selv om deltakerne ble tatt ut av komfortsonen fikk vi tilbakemelding om at ‘det føltes trygt’ og samtidig fikk de ‘kjent litt på hvordan elevene har det i de forskjellige klasserommene’. Å være en rollemodell gjennom aktiv deltakelse kan være en viktig del av å bygge relasjon til elevene.

I etterkant av fagdagen fikk deltakerne mulighet til gi tilbakemelding via et nettskjema. Skjemaet var anonymt og vi ønsket tilbakemelding på hvordan de opplevde dagen og hvordan vi kan styrke kvaliteten på fremtidige nettverkssamlinger og ikke minst for at kulturdag og samarbeidet skal bli enda bedre. Det var stor stas å lese gjennom svarene og det kom tydelig fram at dette var svært relevant, meningsfullt og ikke minst gøy, samtidig fikk vi gode innspill og ideer for videre utvikling.

Det som også kom fram var at deltakerne fikk en utvidet forståelse om hva kulturdag handler om, nettopp det å heve egen og hverandres kompetanse og det å utvikle en felles forståelse for lærerprofesjonen i et godt samarbeid. Vi ser allerede fram til neste samling.

Profilbilde av Elisabeth Nygård-Pearson
Elisabeth Nygård-Pearson

Instrumentalopplæring – mellom nybegynner og profesjon

( W. Waagen, D.S. Hamnes, E. Angelo, red.)

Av: Wenche Waagen, dosent/emerita i musikkdidaktikk, Institutt for musikk

En gruppe musikere/musikkpedagoger fra Trondheim kulturskole og Institutt for musikk har nå ferdigstilt denne fagboka, som vi anser som en beredskap for musikerstudenter og musikkpedagogstudenter. Den er publisert på Norsk Musikkforlag.

Skal musikere få et godt arbeidsliv, må opplæringen ha både arbeidslivsrelevans og fritidsrelevans. Vi vet ikke hva som er utfordringene om 10, 20, 30 år. Vi vet bare at svært få havner på orkesterplass. Musikere må helt klart kunne spille på høyt nivå, men i tillegg gjerne beherske flere instrumenter, kunne arrangere og tilrettelegge musikk, kunne undervise andre og kompe elever, kunne spille i bryllup, på sykehjemmet, til allsang, kunne lede seminarer for korps, orkestre eller dirigere kor, lede prosjekter, forstå musikkens plass i folks liv og legitimere musikk utad. Spillende, allsidig og kritisk reflekterende musikere er målet.

Trenger vi som er lærere et vidt blikk på kunnskaps- og ferdighetsutvikling? Har ensemble-og instrumentallæreren ansvar for å tilrettelegge for både ferdigheter, kognitive, sosiale, kommunikative og emosjonelle sider ved studentenes læring? I så fall; hvilke konsekvenser har dette for valg av egnet repertoar? Hvordan syr vi sammen ulike faglige disipliner til helhetlig kompetanse? Hvordan veileder vi studenter til å bli sin egen lærer? Det handler om Ledelse For Læring.

Og det gamle ordtaket er høyst levende:

Gi noen en fisk
og hun er mett en hel dag.
Lær henne å fiske
og hun er mett et helt liv.

Boka har blikk på Instrumentalopplæring helt fra 5-åringen i kulturskolen – via fordypningsprogram – musikklinje i videregående til bachelor/master i en sammenhengende utdanningslinje. Mye av den kompetansen musikere trenger å beherske, må læreren ta høyde for allerede tidlig i løpet: Elever kan aktivt trenes på relasjonsbygging gjennom musikk. Og det er ingen tvil om at 8-åringer kan lære å vurdere eget og andres spill, vurdere hva de får til og hva de trenger hjelp med. Lærerrollen får en dobbelsidighet: å undervise musikken, og samtidig veilede i selvledelse, hverandrevurdering og læringsstrategier.  

Spørsmålet er om tradisjonell instrumentalundervisning har forberedt studentene på denne totaliteten i stor nok grad. Allerede i kulturskolen spør vi om hvor eleven vil nå med musikken sin, hvordan eleven dannes, lærer kommunikasjon, opplever mestring, får en meningsfylt fritid, utvikler et godt selvbilde og god dømmekraft. Og så må vi ikke tape musikkgleden av syne.

Boka forholder seg til dette store perspektivet, gjennom å belyse det fra didaktikksiden, via mestermøter på klaver, orgelklubber, gehørbasert innstudering, øvekollokvier og en rekke andre eksempler som har overføringsverdi mellom instrumenter og nivåer. Da håper vi den blir sikringskost for musikeren og musikkpedagogen i årene framover.

Bildet nedenfor er fra et forfatterseminar der vi jobber med bokinnholdet:

Foto: Elin Angelo

Pianodialoger i Universitetskulturskoleprosjektet (UniKuP)

Knut Erik Jensen, universitetslektor Institutt for musikk og kulturskolelærer i Trondheim og Selbu

Ideen startet med en erkjennelse av at så å si ingen pianoelever fra Trondheim Kulturskole søker seg videre til høyere utdanning, og ingen fra regionen er kvalifisert til å være med i Det Nasjonale Klavertiltaket gjennom Senter for Talentutvikling. Erfaringene fra Klavertiltaket peker på at pianister ofte blir sittende alene og ikke har møtesteder på like naturlig måte som tilfellet er på stryk og blås, som naturlig spiller i grupper og orkestre. Mitt inntrykk har vært at de ulike institusjonene; kulturskole, musikklinjer og NTNU blir sittende i egne bobler, og at det må være mulig å opprette møtesteder gjennom hele linja av nivåer.

Bakgrunnen er et konsertformat som har en tematikk og som legges fram for et målrettet publikum. I dette tilfellet at gode utøvere, pianostudenter eller profesjonelle lager konserter som er spesielt tilpasset unge, interesserte, lovende pianister – først og fremst på fordypningsprogrammene ved TKK, men også til kulturskoler i distriktet, musikklinjene og pianolærere.

I fjor høst skulle det være et «mestermøte» i regi av Senter for Talentutvikling, der pianisten ble bedt om å holde en intern konsert med denne intensjonen. En sentral del av formidlingen skulle være å fortelle om musikken verbalt og sånn sett tilgjengeliggjøre den ved å sette den i kontekst. Etter et sykdomsforfall falt denne oppgaven på meg. Temaet ble «En introduksjon til Grieg» med elevene fra fordypningsprogrammet Lillelørdag i salen. I tillegg til å forklare stykkene, snakke om Grieg og musikkhistorie, formulert i et språk som var forståelig og spennende for aldersgruppa (12-16), kunne elevene stille spørsmål underveis, og det ble satt av 10 minutter til spørsmål og svar etter konserten. Settingen var intim, der man følte at barrieren mellom utøver og publikum ble redusert. Tanken er at man formidler musikken og forteller om den i begeistring for musikken. Videre at man som pianist på høyt nivå evner å spille den på en slik måte at elevene blir inspirerte – både til å ønske og kunne spille musikken i framtiden, og få lyst til å satse videre på piano.

En ny konsert ble gjort i vår av NTNU-studenter, som på forhånd ble innviet i konseptet. En viktig del av læringsprosessen for dem var å gjøre undersøkelser og reflektere rundt musikken de skulle spille, og finne ut hvordan dette kunne fremføres og fremlegges slik at det traff målgruppa. I tillegg var dette verdifull konserterfaring for dem før eksamen og senere, offentlige konserter. Denne gangen ble også en gruppe pianoelever fra Selbu kulturskole invitert til å komme. Tilbakemeldingene har vært udelt positive og med en god porsjon begeistring. Etter første konsert fortalte lærerne på Lillelørdag at elevene ble veldig inspirerte og snakket om dette. Etter andre konsert kom en mor fra Selbu og fortalte at hennes sønn, som ikke kunne noe om klassisk musikk fra før, ba foreldrene om å sette på Carneval av Schumann (som hadde blitt spilt på konserten) på stereoanlegget i bilen på vei hjem. Og nå satt han på gutterommet hjemme og hørte på klassisk musikk. Dette gir enorm inspirasjon til å videreutvikle prosjektet og invitere flere til å delta, både på formidlersiden og mottakersiden.

Se aktivitet i UniKup prosjektet og flere blogger her https://www.ntnu.no/musikk/unikup