( W. Waagen, D.S. Hamnes, E. Angelo, red.)
Av: Wenche Waagen, dosent/emerita i musikkdidaktikk, Institutt for musikk
En gruppe musikere/musikkpedagoger fra Trondheim kulturskole og Institutt for musikk har nå ferdigstilt denne fagboka, som vi anser som en beredskap for musikerstudenter og musikkpedagogstudenter. Den er publisert på Norsk Musikkforlag.
Skal musikere få et godt arbeidsliv, må opplæringen ha både arbeidslivsrelevans og fritidsrelevans. Vi vet ikke hva som er utfordringene om 10, 20, 30 år. Vi vet bare at svært få havner på orkesterplass. Musikere må helt klart kunne spille på høyt nivå, men i tillegg gjerne beherske flere instrumenter, kunne arrangere og tilrettelegge musikk, kunne undervise andre og kompe elever, kunne spille i bryllup, på sykehjemmet, til allsang, kunne lede seminarer for korps, orkestre eller dirigere kor, lede prosjekter, forstå musikkens plass i folks liv og legitimere musikk utad. Spillende, allsidig og kritisk reflekterende musikere er målet.
Trenger vi som er lærere et vidt blikk på kunnskaps- og ferdighetsutvikling? Har ensemble-og instrumentallæreren ansvar for å tilrettelegge for både ferdigheter, kognitive, sosiale, kommunikative og emosjonelle sider ved studentenes læring? I så fall; hvilke konsekvenser har dette for valg av egnet repertoar? Hvordan syr vi sammen ulike faglige disipliner til helhetlig kompetanse? Hvordan veileder vi studenter til å bli sin egen lærer? Det handler om Ledelse For Læring.
Og det gamle ordtaket er høyst levende:
Gi noen en fisk
og hun er mett en hel dag.
Lær henne å fiske
og hun er mett et helt liv.
Boka har blikk på Instrumentalopplæring helt fra 5-åringen i kulturskolen – via fordypningsprogram – musikklinje i videregående til bachelor/master i en sammenhengende utdanningslinje. Mye av den kompetansen musikere trenger å beherske, må læreren ta høyde for allerede tidlig i løpet: Elever kan aktivt trenes på relasjonsbygging gjennom musikk. Og det er ingen tvil om at 8-åringer kan lære å vurdere eget og andres spill, vurdere hva de får til og hva de trenger hjelp med. Lærerrollen får en dobbelsidighet: å undervise musikken, og samtidig veilede i selvledelse, hverandrevurdering og læringsstrategier.
Spørsmålet er om tradisjonell instrumentalundervisning har forberedt studentene på denne totaliteten i stor nok grad. Allerede i kulturskolen spør vi om hvor eleven vil nå med musikken sin, hvordan eleven dannes, lærer kommunikasjon, opplever mestring, får en meningsfylt fritid, utvikler et godt selvbilde og god dømmekraft. Og så må vi ikke tape musikkgleden av syne.
Boka forholder seg til dette store perspektivet, gjennom å belyse det fra didaktikksiden, via mestermøter på klaver, orgelklubber, gehørbasert innstudering, øvekollokvier og en rekke andre eksempler som har overføringsverdi mellom instrumenter og nivåer. Da håper vi den blir sikringskost for musikeren og musikkpedagogen i årene framover.
Bildet nedenfor er fra et forfatterseminar der vi jobber med bokinnholdet:
