Av Birgit Djupedal
Jeg har alltid tenkt at profesjonalitet har med utdanning og kvalifikasjoner å gjøre, men der tok jeg feil. Det å være profesjonell betyr å gjøre “noe til en levevei”.1 En amatør må gjerne drive med akkurat det samme, men hvis det ikke er ens levevei, forblir en amatør.2 Det er ikke slik jeg opplever samfunnet i dag, og særlig ikke i kunsten. Grunnen til det er nok fordi de færreste av oss faktisk kan leve utelukkende av kunsten. Gjennomsnittslønnen til norske komponister i dag er på 200.000 kr i året.3 I følge Statistisk sentralbyrå ligger gjennomsnittsforbruket hos nordmenn på rundt 430.000 kr4. Tallene viser at det er få av oss som faktisk kan kalles en profesjonell komponist hvis man lar økonomien få avgjøre.
Derimot tror jeg at hvis man spør en komponist i dag hva som definerer om man er en profesjonell eller en amatør vil mange svart som meg: utdanning og kvalifikasjoner.
Komponister er faktisk blant de mest utdannede yrkesgruppene i Norge med hele seks års høyere utdanning som gjennomsnitt. Jeg kjente selv på dette da jeg fullførte mastergraden min i komposisjon, at først ved fullført utdanning kunne jeg kalle meg komponist, og ikke en som bare komponerer. Jeg måtte faktisk øve meg på venner for å i det hele tatt tørre å introdusere meg som komponist. For meg er det en tittel jeg har fortjent først etter endt utdanning. I dag er ikke komposisjon hovedinntekten min, men det er derimot det jeg sier først når noen spør meg hva jeg jobber som. Jeg sier det med litt flakking med blikket, og et glimt i øyet, fordi jeg er jo “hverken mann, gammel eller død” og det er jo det de fleste komponister er. Jeg tjener til livets opphold som en kombinasjonskomponist. Jeg driver med prosjektledelse, kordirigering, administrasjon, spilling og en dæsj komponering.
Høsten 2021 deltok jeg som musiker og komponist på Nordic Music Days på Færøyene. Jeg var veldig stolt over å bli valgt ut, og følte på en annerkjennelse av å være profesjonell når en så viktig festival ønsket å ha meg på programmet. Grunnet pandemien var jeg alene under fremførelsen, mens mine to medmusikere på cello og fiolin hadde spilt inn sine stemmer på forhånd. Stykket ble fremført som en hybrid, og var derfor komponert i mange omganger for hele tiden å tilpasse seg koronarestriksjonene. Jeg sang og spilte langeleik. Jeg har hatt sangundervisning, men er selvlært på langeleik og kaller meg en amatør. Denne blanding av å være profesjonell og amatør på en og samme tid, innehar jeg ofte. Jeg har et annet prosjekt gående sammen med en billedkunstner. Vi skal lage en installasjon som både er et tekstilverk og en komposisjon. Jeg har virkelig ingen formell utdannelse innenfor tekstilkunst, men har lært håndarbeid siden jeg var veldig liten av både bestemor og mamma. Jeg har på en måte “gått i mesterlære” som de fleste kvinner har gjort gjennom generasjoner fordi utdanning (for kvinner) i stor grad ikke har vært tilgjengelig.
I “Kvinner komponerer” skriver Cecilie Dahm at i Norge fikk vi vår første konservatorieutdannelse først mot slutten av 1800-tallet. Det var såpass sent at man var kommet forbi diskusjonen om kvinner skulle få studere eller ikke. Kvinner kunne studere og få en karriere som pianist eller sanger, men det var sjeldent de ble komponister. Hun skriver videre at hvis kvinner mot formodning gikk videre med komposisjon var det alltid akkompagnert med en karriere som musiker. Eksempler på det er komponistene og pianistene Borghild Holmsen, Agathe Backer Grøndahl og Mon Schjelderup.5 Dette stemmer med dagens virkelighet og. De fleste av oss, ikke bare kvinner, kombinerer komposisjon med noe annet. Da jeg studerte ble det alltid poengtert hvis noen komponister utelukkende levde av å komponere. Det var nemlig ekstra stas. Jeg er sikker på at min erfaring som musiker har formet musikken min like mye som komponisjonsemnene jeg har tatt. I tillegg har min erfaring med å sysle med håndarbeid også hatt betydning for mitt virke som komponist. Jeg syns vi bør vi hylle renessansemennsket mer enn de sultende, ensrettede 1800-talls bohemene. Det er det som er realiteten for de fleste av oss, og pandemien har jo vist at vi som har flere bein å stå på, har klart oss best.
Hvem er egentlig den profesjonelle komponisten? Er det den som har gått den “riktige” utdannelsen og har fått de “riktige” bevisene på det? Eller er det den som har sunget i kor hele livet og er en ekspert på å skrive musikk som får et kor til å klinge godt? Eller er det den som kan leve av å kun være komponist? Tittelen er ikke beskyttet, så i teorien kan det være hvem som helst.
3 https://komponist.no/vi-mener/politisk-program-for-2021-2023
4 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen
5 https://www.nb.no/items/bfe57b65465a02307a9db5d1e6f2bd9c?page=15&searchText=borghild%20h olmsen%20leipzig