Stikkord: Kirkemusikk

Denne konserten og denne lille presentasjonen tar utgangspunkt i en liten del av doktorgradsprosjektet mitt, nemlig det problematiske forholdet mellom noter og lyd. Hovedantagelsen er at en musikkstils notasjonsspråk og den samme stilens lydspråk eller fremføringspraksis er inkommensurable språk. Det vil si at det ikke finnes noen naturlig eller universell måte å oversette mellom dem på, og vi må gå veien om en konvensjonell oversettelsesnøkkel som nødvendigvis må finnes utenfor begge medier. Spørsmålet blir hvordan denne er definert for den bestemte stilen. Endrer den seg over tid? Er den koherent og konsistent? Refererer notasjonens tegn til genera eller species? Refererer notasjonen bare til lyd eller også til andre ting som konsepter?

Når vi jobber med historisk musikk der lyden ikke er kjent for oss og vi bare har notasjonen å støtte oss til, har vi altså et fundamentalt problem, men det skal ikke hindre oss i stadig å forsøke å komme nærmere en forståelse av hvordan denne musikken fungerer.

Doktorgradsprosjektet som dette er en del av heter «“…chanter un Discours” – The Eloquence of Marc-Antoine Charpentiers Leçons de Ténèbres» og ser på hvordan vi kan bruke retorikk-kilder for bedre å forstå forholdet mellom notene vi har og lyden eller fremføringen(e) vi ønsker å finne.

English

This concert and this little presentation starts from a part of my doctorate project, namely the problematic relationship between score and sound. The main assumption is that the language of musical notation of a certain style and the language of musical sound or the performance of the same style are incommensurable languages, which means that there is no natural or universal way of translating between them other than via a conventional translation key that necessarily must be found outside both media. The question is how this is defined for that particular style. Does it change in the course of time? Is it coherent and consistent? Do the notated signs refer to genera or species? Does the notation refer only to sound, or also to other things such as concepts?

When we are dealing with historical music whose original sound is unknown to us and for which we only have notated scores, we have a fundamental problem, but that should not prevent us from trying to get closer to an understanding of how this music works.

This is a part of a doctoral project called «“…chanter un Discours” – The Eloquence of Marc-Antoine Charpentiers Leçons de Ténèbres», which looks at possibilities for using rhetorical treatises as a source for a better understanding of the relationship between the scores we have and the sound or the performance(s) we want to find.

Skjul teksten